Tips for tilknytning til et robust barn

Som foreldre er en av våre største gleder og ansvarsområder å bygge et sterkt bånd med barna våre. Et sterkt foreldre-barn-bånd er grunnlaget for en sunne og kjærlige relasjoner i barnets fremtid. Det øker trygghet, tillit og tilknytning for både foreldre og barn. I denne artikkelen deler jeg noen tips og triks:

1. Bruk kjærlighetens fem språk:

Når babyen er liten, snakker de aller fleste av oss alle språkene intuitivt og flytende - døgnet rundt. Vi skryter av babyen om hen raper (anerkjennende ord), vi er tilstede og bare ser på ansiktet (kvalitetstid), vi løper for å skifte bleie midt på natten, vi kjøper alt hen skulle ønske seg av leker og (unødvendig?) utstyr (gaver) og vi koser døgnet rundt (fysisk berøring).

Men, etterhvert er teorien at vi alle har våre foretrukne språk. Har man et annet språk enn barnet, vil hen muligens ikke føle seg elsket, noe som er viktig for tilknytningen og verdens viktigste relasjon.

Noen mener det er fem kjærlighetsspråk, andre mener det er syv. Noen kaller det omsorgsspråk når vi snakker om barna våre. Mange mener det funker, noen mener det er tullball. Jeg har selv sett det funke mange steder; på skolen og også i stor og overraskende grad både hjemme hos meg selv og hos andre.

Uansett; ikke farlig å prøve.

De fem språkene er:

Anerkjennende ord

Kvalitetstid

Tjenester

Gaver

Fysisk berøring

Les mer her.

La meg fortelle om min erfaring.

Min sønn på fem var sett på som en vanskelig unge. Jeg glemmer aldri dagen jeg hadde lært om kjærlighetsspråkene på jobben.

Jeg forklarte det til begge, og minstemann var tydelig i sitt budskap; jeg trenger masse kos. Jeg ble overrasket, da han som baby gjerne hadde dyttet meg bort og ikke hatt tid til å kose.

Neste morgen brukte vi ti min i senga og jeg fikk meg en skikkelig overraskelse; ungen som før hadde brukt en halvtime på ikke å kle på seg, kledde på seg selv på fem minutter🙊. Videre gikk morgenen og resten av dagen bedre enn noen gang tidligere. Kanskje en positiv spiral, med god start på hver morgen.

Jeg stoppet aldri. Eldstemann fikk ikke samme «medisin». Han trengte anerkjennende ord.

Å tilbringe kvalitetstid med barnet ditt er avgjørende for å bygge et sterkt bånd. For å være sikker på å dekke behovet, har vi funnet opp noe vi kaller Gulltid. Her er det barnet som bestemmer alt hva vi skal gjøre i ti minutter hver dag, som en viktig date. For den voksne er det aktiv lytting og skikkelig tilstedeværelse som gjelder! Se video her

2. Snakk om alt:

For å «tvinge frem» åpen kommunikasjon og forebygge god, psykisk helse, har jeg funnet på tre spørsmål som stilles på sengekanten hver eneste kveld:

• Har du vært lei deg for noe i dag?

• Hva har du vært stolt av?

• Hva har du satt pris på.

For meg er dette viktigere enn aftenbønn. Det å vise at man kan ta imot hva det skulle være, og det i seg selv å snakke om vanskelige ting, er i seg selv helbredende. Men, enda viktigere er bevisstheten som økes over egne tolkninger på noe som har skjedd, som ofte er mer negativ enn nødvendig. Vi utforsker flere, mulige tolkninger og minsker dermed barnets sjanse for å forbli i offerrollen. 

Når vi snakker om stolthet, snakker vi like ofte om væremåte og verdier, som vi snakker om aktiviteter de har fått til bra. Vi ønsker at barna skal få god selvfølelse og være stolt av feks å ha vært omtenksom, trøstende eller hjelpsom, uavhengig av om de har scoret mål eller fått alt rett på en prøve.

Det å vite at man må fortelle om minst en ting man setter pris på hver dag, gjør at man i økende grad trener opp hjernen til å legge merke til det positive. Med et positivt tankesett, kan man se en fin soloppgang eller sette pris på en god lukt eller klem, helt uavhengig av andre problemer. Har broren din slått deg eller du mangler penger, er det allikevel alltid noe bra som skjer🤍

Igjen er det aktiv lytting og 100% tilstedeværelse som gjelder.

3. Vis ubetinget kjærlighet:

Ubetinget kjærlighet er grunnleggende. Vis og fortell barnet ditt at du elsker hen like mye uansett - for alltid og alltid. Uansett hva de gjør feil og uansett om de irriterer deg noe helt ekstremt. Når de gjør feil, og føler seg ubrukelig, øker taleevnen og robustheten når de er overbevist om at mamma og pappa/medmor elsker dem hele veien. Det finnes ikke en handling eller et valg som endrer dette.

Helt fra barna var veldig små, har jeg lært dem opp ved å spørre dem; hvor mye elsker mamma deg? Jeg har vist dem med hendene; så mye, så mye eller så mye? De har alle svart så mye (armene helt ut). Men, noen har lurt, når jeg har så har spurt; hva når du gjør noe skikkelig galt, som å slå broren din, eller når du hyler og skriker og ikke vil pusse tenner? Da har noen av barna faktisk nølt litt, før de har vist meg «mellomstørrelsen» på kjærligheten med hendene💔

4. Lag litt hverdag og rutiner:

Rutiner gir stabilitet og forutsigbarhet, noe som bygger trygghet. Trygghet er nøkkelen til robuste barn og også en god relasjon til barnet ditt. Barna liker å vite hva som skjer ved måltider, leggetider, morgen»styr» og annet i hverdagslivet. De fleste barn er vanedyr, og gode rutiner øker overskudd til kos og læring. 

5. Feire fremgang, ønsket væremåte og prestasjoner: 

Vis at du er stolt av dem så ofte som mulig. Su bygger opp barnets indre «bankkonto», noe som er viktig når du som voksen faktisk må kritisere. Mange mener at vi trenger fem positive tilbakemeldinger for hver eneste negative, for å være i balanse. Så; vær i forkant ved å «ta dem i å være eller gjøre noe bra». Vær konkret i rosen og bruk gjerne navnet (mer om effektive anerkjennende ord her). 

Ekthet og konkrete komplimenter er nøkkelen her.

6. Vis empati og forståelse:

Empati og forståelse er viktige deler i ethvert sterkt forhold. Prøv å forstå og se saken fra fred barnlige perspektiv. Du kan gjerne bekrefte følelsene, samtidig som du stopper eller fordømmer en handling. Alle følelser er lov. Alle handlinger er ikke lov. PS: ikke prøv å forklar hvorfor noe er galt, mens barnet fremdeles er i «krisemodus».

7. Langsiktig vs kortsiktig kjærlighet: Tør å være en leder som setter grenser.

Kanskje har du hørt om små keisere eller små prinsesser? De bosser voksne rundt, og tror hele verden handler om dem - bare.  De kan bli så ufordragelige at de til slutt bare likes av foreldrene sine🥲. 

For å unngå dette, må du ikke gå i ettergivenhetsgrøften. Du må tørre å si nei, når du mener nei, og du må ikke la småbarn bestemme ting de ikke har peil på. De kan godt få velge blå eller grønn stillongs, men ikke om de skal ha stillongs. De kan godt velge gulrot eller broccoli til middag, men ikke om det skal serveres grønnsaker. Valgene bør økes i takt med utviklingsnivå.

Altså; du bestemmer det barna ikke har forutsetning for å forstå langtidskonsekvensene av (her helse og kosthold). Tør å ta fightene og vær sikker på å gjennomføre til “kampen er vunnet». Ta heller færre kamper, enn ikke å holde ord, og kom med dårlig gjennomtenkte trusler. 

Skal man først "true" barna til noe, foretrekker jeg å kalle det forståelige og naturlige konsekvenser, heller enn trusler.  

Et eksempel er at man ikke truer med «ikke noe TV/ipad på en uke, om du ikke spiser maten din”. En mye bedre, lettere forståelig av valget om ikke å spise, er ikke dessert, evt ikke andre måltider i etterkant (mine får servert samme rett til neste måltid. Mer om spising her).

Grensesetting er langsiktig kjærlighet, ettergivenhet der barn får bestemme alt er kortsiktig kjærlighet. Husk at reaksjonen og sinnet går over, ikke respekten for deg som forelder. Jeg lover at det du gjør ovenfor fireåringen sitter i underbevisstheten til din fremtidige fjortis. Vis at du tør å lede!

Må koste uten at det er gøy

 8.  Vær et forbilde som tør å vise sårbarhet og feil.

Kanskje dessverre lærer barna mer av hva vi gjør enn det vi sier. Det betyr vel kanskje at vi må prøve å vise og være det vi ønsker å lære bort. Dette er vel det vanskeligste. Vise og lære bort alt fra aktiv lytting til å si unnskyld og vise at ting kan bli ok igjen etter en krangel. Lettere sagt enn gjort!

Men, den gode nyheten er at du trenger IKKE å være perfekt eller å føle deg skyldig om du som forelder har både en og flere dårlige dager. Tipsene er ment som nettopp tips og triks for at forelderjobben skal kunne bli litt lettere. Ikke krav eller noe som skader barnet, dersom man ikke gjør det. 

Barn tåler mye; i hvertfall de som ikke har vært utsatt for traumer i tidlig barndom.

 Husk at foreldre-barn-tilknytningen er en viktig og livslang relasjon som former barnets (mentale) helse og evne til å skape egen glede. Men, den tåler mye, og barnet vil mene at akkurat DU er den aller beste (i hvertfall frem til de er tenåringer🤣).